Bokmålsordboka
blærete, blæret
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| blæret | blæret | blærete | blærete |
| blærete | blærete | ||
Betydning og bruk
- full av blærer
- i overført betydning: hoven (2), oppblåst (3), viktig (2)
Eksempel
- være blærete og selvopptatt